Koronakrisen truer demokratisk utvikling i Bolivia

Lørdag 21. mars annonserte kupp-regjeringen i Bolivia at det planlagte valget 3. mai er avlyst inntil videre. Ny dato for valget er foreløpig ikke bekreftet.

To meningsmålinger produsert i løpet av februar og mars tyder på at presidentkandidaten Arce, fra den avsatte presidenten Evo Morales´ parti MAS-IPSP, hadde store sjanser til å vinne første valgrunde, skriver Peoples Dispatch.

Ifølge MAS-IPSP har valgdomstolen igangsatt strategier for å redusere antallet stemmer for Arce og Chonquehuanca, og skal aktivt ha favorisert andre partier. Valgdomstolen har konkludert med at 2 prosent av velgere i Bolivia ikke har de nødvendige dokumentene som skal til for å kunne stemme. Den største delen av dem bor i rurale områder i Cochabamba der MAS-IPSP vanligvis har stor oppslutning.

I tillegg besluttet kupp-president Añez å ikke bruke økonomiske ressurser på å legge til rette for at bolivianere som bor i utlandet kan stemme. Særlig mange er bosatt i Argentina og Perú. Historisk har også MAS-IPSP hatt stor oppslutning blant bolivianere som bor i utlandet.  Ifølge sosiale bevegelser, blant andre CSUTCB og Las Bartolinas, vil dette føre til at MAS-IPSP får omlag to til tre prosent færre stemmer enn ved et normalvalg.

På mandag innførte regjeringen en 14-dager lang obligatorisk karantene i hele landet. MAS-IPSP har tilsluttet seg tiltaket, og har uttalt at de vil bruke sitt flertall i parlamentet til å vedta tiltak som beskytter befolkningen mot koronakrisen.

Til nå er det registrert 27 tilfeller av koronasmitte i Bolivia. Samtidig er flere enn 1600 personer blitt arrestert som følge av brudd på karantenereglene, og Añez' kupp-regjering truer nå med å innføre unntakstilstand i landet i løpet av de neste dagene. Sosiale bevegelser er redd for at regjeringen bruker dette som påskudd for å øke politiske forfølgelse mot venstreorienterte aktivister.

Bondeorgansasjonen Las Bartolinas hevder at de som bor i rurale områder er de mest sårbare for korona-pandemien. Under Evo Morales' regjering hadde Bolivia en avtale med Cuba som garanterte tilstedeværelsen til cubanske leger i rurale områder. Etter kuppet i november besluttet Añez og hennes regjering å avlyse avtalen og å oppheve oppholdstillatelsen for cubanske leger.

Både organisasjonene Bartolinas og CSUTCB, samt politikere fra MAS-IPSP, mener denne beslutningen har skapt en unødvendig sårbarhet for Bolivias innbyggere under utbruddet av Covid-19.

Leger som jobber i helsektoren har uttalt bekymring for at sykehusene ikke har nok utstyr og ressurser for å ta imot forventet antall koronasyke. I denne sammenheng har Luis Arce, presidentkandidat for MAS IPSP, bedt Añez godta hjelp fra Kina og Cuba slik som for eksempel Italia har gjort. 

Añez' kupp-regjering hevder det bolivianske helsevesenet er i stand til å dekke behovet ved utbrudd av COVID-19 i landet, og derfor har de takket nei til hjelp fra Kuba og Kina.

Tiltakene for å bremse spredning av koronasmitte i Bolivia er livsnødvendige, men nå frykter grasrotorganisasjoner at regjeringens karantenepåbud blir brukt for å legitimere økt politivold og autoritær oppførsel. De frykter at Bolivia møter koronakrisen med et helsevesen med lav kapasitet og at tiltak for smittevern blir brukt som påskudd for å forsterke forfølgelsen av folkebevegelser og brudd på menneskerettigheter.